Kvann

Kvann frå veigdalen
Kvann frå Veigdalen i 2010. Foto Karl Arvid Andersen

Angelica archangelica

Andre norske navn ; Kvannjol, jol, kvanj, kvanne, kvannegras, erkeengelurt

Kvann var tidlegare ei vanleg plante på Hardangervidda, men var ein periode sjelden å sjå. I seinare år har arten teke seg opp att. Kvann er ei toårig plante som veks i dei nordlige delane av Norge, Sverige, Finland, Færøyene og Island. Det fyrste året veks det berre blad, men i løpet av det andre året får den ei stamme som kan verta opp til to meter høg.

Kvann var særs viktig i tidlegare tider til medisinsk bruk og var tillagt mange eigenskapar

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Kvann er en bittersøt og aromatisk urt. Den er angitt å ha følgende egenskaper: Appetittvekkende, magesaftstimulerende, magestyrkende, slimløsende, hostelindrende, krampeløsende, varmende, nervestyrkende, urindrivende, svettedrivende, febersenkende, blodrensende, desinfiserende, antibakteriell og sopphemmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Droger av kvann kan brukes ved liten appetitt og dårlig fordøyelse, anoreksi, innvollsorm, forkjølelse, luft i magen, kolikk, hoste, bronkitt, slim, betennelser, blærekatarr, skjørbuk, dårlig blodomløp, Buergers sykdom, pest, kolera, dysenteri, revmatisme, reisesyke og blodmangel.